Electrocutango

Reviews

- Review of Electrocutango in Swiss paper Tageswoche

- Review of Adrenalina in dutch net magazine MOORS MAGAZINE.

- Review of Adrenalina in norwegian netmagazine & cultureblog

- Review of Adrenalina in norwegian newspaper Dagsavisen.

- Review of Adrenalina in online Tangomagazine La potranca

- interview in Argentine newspaper La Nacion

- interview in Argentine newspaper Clarin

- interview in tango magazine El buen tango

- article in norwegian net-magazine Spirit

Dagsavisen (Oslo, Norway) review of Felino.

Elektronisk tangobombe!

Det norske bandet Electrocutango rører sammen tango og electronica til en ny følelsesladd hybrid på platen «Felino».

Bak navnet Electrocutango finner vi først og fremst det musikalske unikumet Sverre Indris Joner. Han har vi både hørt og sett før, i bandet Tango for 3, i familieprosjektet Joner, Joner og Joner og i diverse andre salsa – og tangoprosjekter. Det bandet han nå har satt sammen består av en rekke kompetente musikere som Odd Hannisdal, Steinar Haugerud, bandoneon-artisten Per Arne Glorvigen – kort sagt selve grunnstammen i Tango for 3 pluss gjestemusikere. I tillegg er prosjektet forsterket med den argentinske vokalisten Jula Zenko, som har vært en del av prosjektet helt siden det ble utprøvd live i 2003, da på en liten Notting Hill-klubb i London.

Electrocutango kan defineres som en ny retning for Joner om man ser det i forhold til eksempelvis Tango for 3, men han har både som pianist og programmerer skjøvet grensene for tangomusikken generelt. I likhet med eksempelvis Gotan Project utnyttes de egenskapene i de to musikkretningene tango og electronica til å skape noe nytt. Sånn sett er ikke bandnavnet ueffent. Noe må avrettes for at andre former skal oppstå, for å si det i tråd med evolusjonslæren.

Det som gjør denne platen unik er imidlertid at den levende organiske musikken og vokalen får vel så mye spillerom som det elektroniske. Dette skaper liv av et format vi ikke har hørt på en norsk tangoplate tidligere, samtidig som det duvende, poengterte og innimellom hardt energiske elektroniske drivet river følelsene med seg, akkurat slik tangoen i sin rene form skal gjøre. Belgspillet, pianoet og de sporadiske strykerne er en fryd å høre på, og det er absolutt musikk man kan bevege seg etter også, rytmene tatt i betraktning. Men samtidig er mye av materialet på platen nattmusikk av det slaget som får deg til å stoppe opp, nyte melankoliens brytninger og den virtuose leken med hele det mentale registret. Vokalen på to av sporene faller naturlig inn, men den øvrige musikken har så mye personlighet at man heller ikke savner stemmen på de instrumentale låtene.

En del av musikken er dessuten skapt for den visuelle innfallsvinkelen. Joner skrev musikken til den musikalske teateroppsetningen «TanGhost», nå aktuell igjen på Nationaltheatret med blant andre Alexandra Archetti, som har vært med på produksjonen av «Felino». Electrocutango tar opp i seg mange av temaene og dansene fra «TanGhost», men fungerer helt selvstendig som et bandprosjekt proppet med stemninger som er inkorporert like spenningsfylt som electronicaen og tangoen føyer seg inn i hverandre. Sånn sett er dette blitt en plate av sjeldent internasjonalt og nyskapende format, som i likhet med eksempelvis Gotan Project burde ha minst like stor relevans for det internasjonale markedet.

Kveldens konsert på Cosmopolite er en del av flere som Electrocutango gjør for tiden, og de som er på scenen er Sverre Indris Joner (piano, keyboard, mac), Per Arne Glorvigen (bandoneon), Odd Hannisdal (fiolin), Steinar Haugerud (kontrabass) og Antonio Torner (perkusjon). Debora Russ stepper inn på vokal for Zenko.

Mode Steinkjer – www.dagsavisen.no – publisert 22.01.2005Bilde av annmeldelse

VG (Oslo, Norway)

Electrocutango: «Felino» Terningkast 5

Tango Elektronika

Det begynner å bli et halvt århundre siden Astor Piazolla fremsto som tangoens fornyer under banneret «Nuevo Tango». Sverre Indris Joner har blant annet gjennom gruppen Tango for tre vist grundig kjennskap til mesterens uttrykk, men har med prosjektet Electrocutango brakt tangoen helt inn i elektronikaens verden. Og det gjør han på overbevisende og smakfullt vis. Han tar tak i stiltypiske trekk som karakteristiske fiolin- og bassansatser og svellende bandoneon figurer, bearbeider dem klanglig og tilfører elektroniske lyder. Det elektroniske lydbilde kan ha et old school preg, som kler uttrykket godt. Musikken har beholdt sin sensualitet, men har fått et mørkere, tidvis «skumlere» preg. Joner har skrevet nesten alle komposisjonene på denne varierte, engasjerende og danseeggende utgivelsen.

Carl Petter Opsahl – VG – publisert 01.02.2005Bilde av annmeldelse

Aftenposten (Oslo, Norway)

Dramatisk musikk og grensesprengende elektronisk tangobombe av stort internasjonalt format.

Elektronisk tangogodbit

Få musikkformer er så full av følelser som tangoen. Samtidig som den rommer en fleksibilitet som sprenger de fleste rammer for dramatikk. Fra den mest nattsvarte melankolien til dets motstykke, det utadvendte og feiende overmot. Astor Piazzolla var fornyeren, mens for eksempel Gotan Project viste veien inn i elektronikken.

Sverre Indris Joner skaper et forrykende univers av klanger, rytmer og spenninger som holder deg på tå hev platen igjennom. Det som gjør denne platen så unik, og jeg vil si nyskapende, er den finstemte vekselvirkningen mellom elektronikken, rytmikken, det vokale og det tradisjonelle. Ikke som motsetninger, men som likestilte dramatiske enheter.

Utgangspunktet for denne musikken var forestillingen “Tanghost”, nå igjen aktuell på Nationaltheatret, komponert av Joner. Gruppen Electrocutango er et selvstendig prosjekt avledet av forestillingen med Joner som leder.

Svein Andersen – Aftenposten – publisert 21.01.2005Bilde av annmeldelse

Dagens Nyheter (Stockholm, Sweden)

Argentinsk tango pendlar i tempo, modern klubbmusik brukar vara väldigt taktfast. Där ligger det största problemet med att försöka sammanföra de båda världarna, och tittar man på de mest framträdande namnen – Gotan Project, Bajofondo Tangoclub, Carlos Libedinsky, Ultratango – märker man hur olika sätt de har valt för att hantera problemet.

Under hösten har de två mest intressanta tillskotten kommit från Norden, lustigt nog. Oslobaserade Sverre Indris Joner försöker, under namnet Electrocutango, hitta en elasticitet som liknar tangons ursprungliga, samtidigt som rytmernas elektroniska karaktär är uppenbar. Att delar av musiken är utvecklad för den argentinske stjärndansaren Pablo Veron spelar sannolikt roll, här finns stort utrymme för pendlingar i tempo och rytmiska plötsligheter. Musik som tar ett steg i taget, snarare än att bara hålla på.

www.dn.se – publisert 08.12.2004

© 2009 Sverre I. Joner, all rights reserved. | Made by Heroic dots