Først litt om historien bak Joner&Joner&Joner

Det hele startet for noen år siden da Norsk Kassettavgiftsfond utlyste en konkurranse om beste CD med barnemusikk.

Parallelt med NKAF (og antagelig noen hundre tusen andre foreldre) har jeg tenkt "Hvorfor finnes det så lite sprek musikk for barn?"

Jeg kastet meg på konkurransen og kom videre gjennom første nåløye. Jeg satset hardt på svingende rytmer og frekke tekster. Det var 96 deltagere (Deltagerlisten lignet visst mye på et slags hvem-hva-hvor i norsk musikkliv har jeg hørt i ettertid), men vi var bare 8 heldige som gikk videre. Vi fikk en slump penger hver for å jobbe videre med å utarbeide materialet til det lå innspillingsklart, samt å viderutvikle det dramatiske/historien rundt sangene.

Som sagt så gjort. Her var det var mye jeg måtte gjøre som jeg ikke hadde gjort før, gitt! Jeg leita ganske mye for å finne noen på min egen bølgelengde å videreutvikle det hele sammen med, men det meste var bom. Uansett. Jeg kom videre med å få ferdig sangene, utvikle fortellingen og forbedre tekstene med litt assistanse fra Jånni Kristiansen.

Lykken var stadig med meg og jeg kom også gjennom nåløye 2. Nå var vi bare 3 igjen og det vanket mere penger, for nå skulle platen ferdigstilles!

Jånni og jeg hadde jevnlige brainstormer som tok historien både hit og dit, og det så ganske villt og morsomt ut. Nesten så villt at jeg ikke helt visste om det var samme historie som sangene lenger, men OK! Ingen skal beskylde oss for å gå den slagne vei!

Det ble innspilling på Musikkloftet hos Vidar Lunden. Det meste gikk strålende og resultatet er å høre på plata. Jeg valgte fritt i musikanter jeg var nyskjerrig på og/eller visste ville tilføre det jeg trengte. Dessuten boltret jeg meg hemningsløst selv med alt jeg kan (og nesten kan) av instrumenter.

Det som ikke gikk så strålende var den teknologiske siden av saken.

Hvis du noen gang skulle komme i skade for å lure på om det er barnemat å få alskens harddiskrecording, ADAT, DA88, digitalinterface, MIDIsync etc. til å spille sammen så kan jeg spare deg litt tid ved å si at det er i så fall en veldig kompleks og tidkrevende barnemat!

Det var med nød og neppe jeg fikk mikset ferdig platen i tide til å levere innen fristen! Lenge gikk jeg og hadde liksom ikke funnet noen til å fronte det hele. Jeg syns det ble VELDIG mye Sverre hvis jeg skulle gjort alt selv. På leting etter sangere var jeg ikke så heldig, så til slutt satt jeg der og panikken begynte å spre seg i kroppen. Da var det den soleklare og enkle tanke (som man har lange tradisjoner for på Sicilia) slo med i mitt hode;

FAMILIEN!

Min fetter Johannes Joner hadde selv deltatt i konkurransen, men var ute av dansen etter første runde. Dessuten skulle han synge på et annet projekt i fase 2. Men når nøden er størst osv. Jeg viste plata til Johannes og på humor etc var det helklaff! Vi fant hverandre hjemme, så dermed var det bare å sette i gang. En nevø - Kristoffer Joner - og min lillebror Simen Joner ble innkalt og gjorde hver sine bidrag. Nå begynte det å ligne noe! Finalen nærmet seg og vi gjorde litt regi og koreografi for framføringen som skulle skje i Store Studio - NRK. Framføringen ble en suksess men vi vant ikke. Faktisk skjedde noe så rart som at 1. premien ble delt mellom de to andre deltagerne - i en konkurranse med 3 deltagere!

Men som seg hør og bør et skigående folk, vi tok tapet med et smil og gikk på med godt mot.

Johannes fikk rundt de samme tider en forespørsel fra sin sjef på Oslo Nye Teater om han ikke kunne sette sammen en barneforestilling til bruk utover våren nettopp der.

1 + 1 = 2 og teaterstykket JONER&JONER&JONER begynte å ta form. Resten var å se på scenen. Stykket setter vi kanskje opp igjen på en eller annen scene. Følg med...

Nå litt om hva som er på plata.

(Det var forresten veldig vanskelig å finne gode musikere på alle instrumenter som også het Joner, men det gikk med litt slit!)

Kort fortalt handler plata om Mikkel Angelo (og alle andre barn som står opp tidlig på bursdager og søndager men ikke ellers.)

platetittel:

BONGOFEBER (Broiler Farm BFCD 9808)

artist:

JONER&JONER&JONER&JONER

låter:

Bongofeber (salsa)

Av med klærne, på med klærne (ræpp)

Tromme på rommet (a capella)

Få´kke sove (jazzballade)

Ny rekord (dance)

Hvorfor må du være så dum? (reggae)

Du vil bare krangle (ræpp)

Gratulerer med dagen (merengue)

Jeg vil ikke ha no´ mer å spise (teknoreggae)

Alle barna leker (fønk)

"De-skal-ut-og-ha-det-gøy-jeg-få´kke-være-med"- stemmen (samba)

Holde orden (ræpp`n`roll)

La meg ligge litt til... (salsa)

Hvem gjør hva?

Alle sanger/arrangementer - Sverre Indris Joner, Sang - Johannes Joner, Kristoffer Joner, Sverre Indris Joner, Ræpping - Simen Joner, Sverre Indris Joner, Barnestemmer - Alexandra Joner, Mikkel Angelo Joner, Trommer - Martin Horntveth Joner & Rune Arnesen Joner, Bass - Frode Berg Joner, Gitar - Bjørn Lier Joner & Cesar Bolly Joner, Cubanske trommer (Congas, timbales, tambora, bongo)- Alfredo Chacón Joner, Brasilianske trommer (repenique, quica, berimbau, agogo, tamburim, pandeiro) - Marius Bastiansen Joner, Trommemaskinsynging - Stephan Smiroue Joner, Scratching - Big K Joner, Trompet - Petter Kateraas Joner, Trombone - Christian Jaksjø Joner, Sax- Howard McGill Joner & Vidar Johansen Joner, Dessuten: Bongo, campana, guira, surdo, caixa, chocalho, reco-reco, trekkspill, ukulele, piano, synther & programmering av bass og trommer etc - Sverre Indris Joner

Innspilt & mikset høsten 1999 på Musikkloftet, Oslo

Tekniker: Vidar Lunden Joner (www.musikkloftet.no)

Produsent: Sverre Indris Joner

Mastret på Lydmuren av Mikkel Schille Joner (www.lydmuren.no)

Utgitt som et ledd i Norsk Kassettavgiftsfonds barneCDkonkurranse.

Foto: Johannes Joner, Sverre Indris Joner, Design: Jørgen Storeng Joner

SÅ LITT OM TEATERSTYKKET

"JONER&JONER&JONER"

Medvirkende:

Sverre Indris Joner, Johannes Joner, Kristoffer Joner

Urpremiere på Oslo Nye Teater 20/5 2000

Avisene skrev bl.a.

"Lett og lekent. Sjarmerende og upolert familieteater med tre glade gjøglere og mye musikk."

Anmeldt av HANS ROSSINÉ Søndag 21. mai 2000

Skulle sommerkveldene bli litt triste framover, står tre glade gjøglere parat på Oslo Nyes hovedscene. Gi dem Ún time av din tid på ettermiddagen nå i mai og juni, og de muntrer opp hele familien.

"Joner&Joner&Joner" er barneforestillingen til tre blad av Joner-slekta, Sverre Joner, Christoffer Joner og Oslo Nye-skuespilleren Johannes Joner. Hovedpersonen er 5-årige Mikkel. Vi følger ham en dag i hans liv. Fra han forvandler seg fra en frekk dokke til en liten gutt som spiser frokost med mor og far, via barnehagen der han vagger rundt i en romdrakt av en parkdress, og til hele salen danser seg ut av Oslo Nye i rytmisk bongofeber-rus.

Johannes Joner tar de minste med storm med én gang han entrer scenen. Han skifter dessuten roller kvikkere enn noen kan blunke. Historien om Mikkel blir fortalt nesten som en stand-up for barn, med innlagte sketsjer, sanger, barnevennlige ræpper og en god del kvikke voksenpoenger som mor og far ler mest av. De tre Jonerne både gjøgler godt, spiller godt og synger godt - og leker fram bøttevis med godt humør.

Sjarm

Det litt rufsete og improviserte preget oppsetningen har fått, gir den massevis med løssluppen sjarm. Samtidig som en klarere rød tråd, en strammere story og bedre regi nok ville gjort den tydeligere for de minste.

Energifyllt Joner x 3:

MUSIKALSK INNERSVING

Av Rune Kippersund, Teaternett

De tre Joner-slektningene Johannes, Kristoffer og Sverre Indris leverer en fullstendig utemmet barneforestilling på Oslo Nye Teater. Fra første stund går de beinhardt ut for å få barna på sin side, og de lykkes svært godt med nettopp det. Bongo-feberen brer seg!

Forestillingen, med den både intetsigende og meget dekkende tittelen Joner & Joner & Joner, er basert på en relativt ustrukturert improvisasjon, samtidig som forestillingen inneholder elementer av nitide instuderinger. Denne blandingen av det løse og faste slår godt an overfor målgruppen: barn mellom fem og ti år.

Hei!

Johannes Joner har en sjelden friskfyraktig og åpen sceneustråling, og oppretter umiddelbart kontakt med publikum når han rusler inn på scenen og roper hei! Ekkoet kommer kjapt, og Joner kan uanstrengt lede talekoret til nye og mer kompliserte prestasjoner. Så henledes oppmerksomheten mot Mikkel, en dukke som etter hvert blir et barn, og som setter seg på en gigantisk tripp-trapp-stol. Ja - forestillingen er sponset av Stokke møbler.

Mamma - pappa - barn

Herfra går ferden fra frokost til barnehage (uten kontantstøtte) og til sengs. De tre aktørene veksler kontinuerlig på rollene, og syns det er veldig moro å skifte parykker. En smule preg av innfalls-regi har denne forestillingen, men det er tilgivelig når brorparten av innfallene fungerer så godt. Konfliktene bygger seg opp rundt de klassiske barn - foreldre motsetninger: spising, soving, barnevakter, påkledning, slike ting.

Presist og rytmisk

Det bærende elementet i dette kaoset av en forestilling viser seg etter hvert å være musikken og rytmen. Sverre Indris, som ikke synes å være like glad i å stå på scenen som sine slektninger, er den drivende kraften, og utfolder seg storartet på piano og med kroppen som kilde til rytmiske variasjoner. I de sceniske opptrinnene er det også han som er flinkest til å passe på framdriften og huske replikkene. Med Johannes` sjarm, Kristoffers shaky intensitet og Sverre Indris presisjon er dette et saftig, leveringsdyktig trekløver.

Uten sikkerhetsnett

Kunstnerisk er dette en ganske dristig satsing fra Oslo Nye Teater. Skuespillerne står på uten noen form for sikkerhetsnett. Økonomisk er det veldig liten risiko forbundet med dette fra teatrets side, og en fiffig måte å utnytte ledig kapasitet i ettermiddagstimene på hovedscenen. Her kreves ikke mye omrigging! Uansett forsvarer forestillingen seg som et sjelden humørfyllt invitasjon fra teatret til barna.

AFTENPOSTEN anmeldt av Mona Levin

Familiemoro uten påtrengende formsikkerhet, men med sprelsk musikk og underfundig humor.

"Jeg heter Johannes, hva heter dere?" sier Johannes Joner, og dermed er stemningen satt og latteren løsnet. Den begynner så godt, denne lille "tre ganger Joner-forestillingen" som er ett av tre musikkprosjekter som er utplukket til både CD-innspilling og scenisk fremførelse etter en konkurranse utlyst av Norsk kulturråd. Etterhvert stiger mistanken om at CD'en har vært utgangspunkt, og at de tre forsøksvis har snekret sammen en slags handling rundt en serie vellykkede låter.

Troikaen Johannes Joner, onkel til Kristoffer (Offshore) Joner, og fetter av musiker og komponist Sverre Indris Joner, viser en boblende fantasi i sitt stykke som burde fått en mer fengende tittel. De fremstiller etter tur lille Mikkel, moren og faren hans, noen snille og slemme barn i barnehagen, og hunden Tarzan. Den tilhører en av de usynlige naboene i blokken, nyinnflyttede Haagensen. På den andre siden bor operasangerinnen Kringlebotn, og under bor Himmler som dunker med kosteskaft i taket når Mikkel bråker, og det gjør han jo. Han er fem år og vil spille tromme.

Barna vil lett kjenne seg igjen i Mikkel som ikke vil at mor og far skal gå ut om kvelden, som ikke vil legge seg, ikke vil spise og er møkk lei av å dra bobledressen av og på hele tiden i barnehagen. De voksne vil lett kjenne seg igjen i rollen som lett oppgitte foreldre, selv om disse er av det ukonvensjonelle slaget. Det er godt gjort å lage moro for alle aldersgrupper - men det skjer bare til å begynne med. Oppbygningsfasen går kjapt og livlig for seg med artige replikker og passelig absurde situasjoner, men gradvis faller bygget sammen og ender i en plankehaug av løst sammensnekret materiale. Humørfylt og sprelsk musikalsk er det imidlertid hele tiden. Her er mye underfundig humor i illustrasjonsmusikken til et litt langt men fornøyelig eventyr, herlig blottet for moral. Her er rock, rap og barbershop, til og med Stomp!, komplett med søppellokk og kosteskaft.

Mye går nok over hodene på små barn som gjerne hører enklere rytmer, og som - rent pedagogisk, for ikke å snakke om menneskelig sett - bør få lov å glede seg over barnesanger før rockeriet overtar. Uansett alder vil alle fryde seg over Sverre Indris Joners slagverksnummer uten slagverk. Han spiller i luften, på slurva, i munnhulen, på kroppen - imponerende! Underveis får vi en slags innføring i mange instrumenter og i sang- og danseglede. Musikken bærer siste del av den timelange forestillingen som hverken har begynnelse eller slutt, men består av en bit på midten. Antagelig noe desorienterende for de minste med sans for dramaturgi.

Finalen spekulerer i barns fryd over stygge ord og ufine lyder - med andre ord mye promp og lite ull.

 

AVIS-1 FORHÅNDSOMTALE

Snakker om tett familiesamarbeid på Oslo Nye: Johannes Joner er onkel til Kristoffer Joner (fra Offshore) og fetter av musikeren og komponisten Sverre Indris Joner. Alle tre kan du møte i teatrets nye familieforestilling, med premiére lørdag.

Av Toril Haugen

Forestillingen har treffende nok fått tittelen "Joner & Joner & Joner" og dreier seg om fem år gamle Mikkel, og moren og faren hans. Mikkel er en aktiv liten gutt, som krever mye oppmerksomhet fra foreldrene, og som liker å synge. Det gjør også foreldrene, og det er da også mye sang i denne forestillingen.

Ønsket å samarbeide

De tre Jonerne har ventet lenge på en mulighet til å samarbeide på scenen. - Vi har hatt mange ideer som det ikke er blitt noe av, fordi det ikke har klaffet med hver enkelts spilleplaner. Slik er det - det er ofte tilfeldigheter som skal til, forklarer Johannes Joner, og bekrefter at visst er det morsomt å forberede en forestilling med noen man kjenner så godt.

- Vi har funnet en veldig fin arbeidsfordeling. Sverre står for det musikalske, og hvis det er tvil om noe underveis, er det jeg som avgjør. Jeg er teatersjefen, sier Johannes med en latter.

- Og Kristoffer?

- Han står for mange av ablegøyene underveis. Det er utrolig hva den gutten kan få til, bare man gir ham et spark bak i ny og ne, erter Sverre og Johannes, mens Kristoffer trekker godmodig på skuldrene.

Mye moro

Alle tre er enige om at de har hatt mye moro underveis. Og derfor har de også tro på at dette blir godt teater for hele familien.

- I teorien er det jo slik at hvis vi har det moro, så har også ungene det moro. Og da blir det også godt teater. I teorien i vel å merke, smiler Johannes.

"Joner & Joner & Joner" er en høyst spesiell forestilling i den forstand at de tre Jonerne går ut og inn av rollene slik at alle spiller Mikkel, Mor og Far.

- Ved en tilfeldighet ble det slik under prøvene, og så ble det en lek av det. Plutselig slo det oss at dette var jo noe vi kunne gjøre i stykket også, forteller Sverre.

- Og det er jo veldig bra, for da slipper vi noen krangling om hovedrollen, supplerer Johannes.

Skal bli CD

Forestillingen har bakgrunn i en konkurranse utlyst av Norsk kulturråd, der man ønsket musikkprosjekter som kunne spilles inn på plate, samtidig som det kunne egne seg på scenen. Derfor kommer det også en CD fra forestillingen. Og kanskje blir det også en turnÚ. Scenerekvisittene er i alle fall så enkle at det ikke burde være noe problem: de består nemlig av en gigantisk tripp trapp stol, et like stort bord og en søppeldunk.

DAGSAVISEN

Intelligent moro for barn

av CATHRINE TH. PAULSEN

Samspillet med barna i salen overlater de ikke til tilfeldighetene, Joner-trioen i og bak forestillingen som hadde premiere på Oslo Nye Teater i går. Fra første øyeblikk brukes hei-teknikken effektivt for å få barna til å konsentrere seg om det som skjer på scenen, så vel som å signalisere at det faktisk begynner. Senere kommer andre effekter, som lys og musikk i gang også, og den underfundige, ofte finurlige humoren brer seg.

For det er en gjennomhumoristisk forestilling Joner&ene har laget, selv om det ikke alltid er på overflaten. Mange av poengene ligger mellom linjene, og dermed har den noe å gi så vel større barn som voksne og kan forsvare "familieforestilling"-begrepet. "Familieforestilling" ellers betyr som regel ufarlig og neddempet. I denne varianten betyr det at de eldste i familien antakelig må forklare ganske mye på veien hjem.

Handlingen er uhyre tynn, men likevel ganske krevende, full som den er av referanser til nyhetsbildet og teaterverdenen. Hovedpersonen Mikkel, som vekselvis spilles av samtlige tre Joner, vil helst sove lenger om morgenen, spise mindre middag, unngå han som dytter i barnehagen og bestemme mer selv.

Avgjørelsene ligger, lærer vi, hos statsministeren, og gjennom ikke minst en pussig-grotesk fortelling om harepusen hos alle ministrene, sentrerer fortellingen seg om Regjeringskvartalet, for så å ta en plutselig musikalsk sving inn i familiens skjød igjen via en velkoreografiert søppelkasse-slagverksdans og så ende i "Bongofeber", en sang som virker innholdsmessig vel umotivert utover å skulle selge plater ved en senere anledning. Dét kan de på den annen side lett gjøre når de måtte ønske, musikken er nennsomt brukt både til illustrasjon og som egne poenger.

De tre Joner'ene synger dessuten upåklagelig. Det eneste man igjen kan ha å utsette noe på er valg av sted. Denne forestillingen er en tett, enkel samspillsak uten store sceniske krav og publikum fra rekke ti og bakover hadde temmelig sikkert opplevd det bedre hvis man hadde brukt Centralteatrets lille lokale framfor hovedscenen Oslo Nye. Imidlertid får de kose seg med den tvers igjennom hyggelige og finurlige forestillingen og eventuelt håpe at den går så lenge at den flyttes.

Kontakt:

Sverre Indris Joner

Grensevn 85 c

N-0663 Oslo

tlf: (+47) 22 63 13 65,

mob: (+47) 91 17 05 82

fax: (+47) 91 20 33 45

Epost