Det hele startet med at Sverre Indris Joner reiste til Cuba i 1985 for å studere cubansk musikk.
Året etter landet Sergio Gonzalez på norsk jord. Salsabandet La Descarga så dagens lys året etter det igjen. Med bandet Tango for 3 utviklet Joner en pussig forkjærlighet for kontrafaktsk musikkhistorie – eller; å plante om musikk der den slett ikke hører hjemme. Men dette kunne da gjøres med salsa også? Veien fra Grieg & Brahms til Bendiksen og Book-Jensen var en logisk konsekvens. Så med følgende hypoteser for øyet ble repertoaret valgt fra NRKs platearkiv.

  1. Hva hvis vi en dag våknet og oppdaget at Norge plutselig lå i Karibien?

  2. Hva ville skjedd hvis man tok dagens og gårsdagens norske populærmusikk, og flyttet den i tid og sted?

  3. Hva hvis f.eks. Lynni Treekrem eller Marius Müller forsvant i en tidsmaskin som dukker opp i 1950, i øvingsrommet til den legendariske, cubanske pianisten Peruchin?

  4. Hva hvis den karibiske øya St. Croix ikke ble solgt av Danmark/Norge til USA, men ble målet for norsk imigrasjon?

Så mange spørsmål, så få svar! Men fantasien var ubønnhørlig satt i sving – og resultatet er å høre på 3 CDer/DVD….

Første CD ble hetende “¡Que viva Noruega!” – leve Norge! – som er direkte sitat fra Sergios ryggradsrefleks når han husker alt han ikke lengter etter på Cuba…

Album nummer to har fikk tittelen er ”¡Ay Caramba!” – som vel best oversettes med ”Søren klype!”, ”Jøye meg!” eller ”Fillern” – altså et kraftløst kraftutrykk. Litt høflig banning blandt dannede mennesker. Noe som man kanskje kan anta vil være en reaksjon når lytteren oppdager hvilken låt de egentlig hører på?

Tredje CD “En natt forbi” er også en DVD med opptak fra konsert i Store Studio med Kringkastingsorkestret.

Hovedøen Social Club kjennetegnes for å lage cubanske versjoner av norsk populærmusikk av ikke helt ny dato. Denne usannsynlige fusjonen mellom Havana og Norsktoppen/Grand Prix/VG-lista har gjort at nordmenn over det ganske land trekker på smilebåndet og kjenner det rykker i dansefoten. Det innebærer gjerne frekke løsninger. Utfordringen bak versjonene er å balansere for ikke å bli en parodi, men en feiring av de kvaliteter som gjorde at man i utgangspunktet husker disse låtene. Og dessuten tilføre alt det som gjør at vi aldri blir lei av å utforske de karibiske musikkformene. Og med Sergio Gonzalez ikke helt plettfrie norsk-uttale er soundet ikke til å ta feil av.

Sverre Indris Joner skrev i 2003/2004 en rekke arrangementer av klassiske perler av Bach, Mozart, Beethoven, Strauss og Tchaikovsky i salsa-drakt, for en innspilling med det prestisjetunge tyske orkesteret Munchner Rundfunk Orchestra. Ett av stykkene ble sågar brukt som hovedtema i filmen ”En ganske snill mann” av Hans Petter Moland.
I oktober 2009 gjorde HSC to konserter med Kringkastingsorkesteret i Store Studio på Marienlyst med de samme arrangementene, samt 8 nye arrangementer av HSCs eget repertoar i orkesterversjon.

Som kanskje tør antas kjent, har Joner brukt en god del av sin karriere til, og hatt en ikke ubetydelig suksess med, nettopp å omarrangere kjente musikkstykker til en diametralt annen stil/genre/form.
Hovedøen Social Club & KORK er mest kjent i den senere tid, men også med Tango for 3, Trond Viggo Torgersen, Herborg Kråkevik, Jan Eggum, Terje Nilsen, Jørn Hoel og Nora Brockstedt m.fl. har lignende vært gjort med hell.
HSC ble dannet i august 2007 av Sverre Indris Joner med de cubanske musikerne Carlos del Puerto, Pepe Espinosa, Luis Alberto Varona, Sergio Gonzalez og Eduardo Cedeño.

Trompetist Luis Alvaro Varona døde året etter av kreft og hans eldre bror Jose Varona tok hans plass i konserten med KORK i 2009.
Søskene Varona kommer fra en familie der samtlige er trompetister, og deres far, Jorge Varona, var opprinnelig medlem av Irakere fram til sin død i 1989, Luis Alvaro Varona spilte også i grupper som Klímax, Issac Delgado, Adalberto Álvarez y Su Son, Irakere, Robert Faz og Calixto Oviedo. På CD #2 spiller det unge talentet Harlem Curbelo trompet.

På trommer og timbales finner man det nye medlemmet Jose ”Tony” Antonio Moreaux Charon som overtar etter Pepe Espinosa (som flyttet til USA). Tony, som bor i København, har bakgrunn fra Afro Cuban All Stars, Carlos Manuel y su Clan og Dan-Son.

På bass finner vi den stilskapende musikeren Carlos del Puerto på de tre innspillingene. Mange vil huske hans bakgrunn fra det legendariske cubanske bandet Irakere og fra bandet Cubanisimo.
Fra sin tid på Cuba kan man ikke overvurdere hans påvirkning av den cubanske populærmusikken. Hans iherdige innsats førte til at denne musikken ble en del av musikkundervisningen på Cuba, som tidligere utelukkende var basert på klassisk musikk etter sovjetisk modell.

Sjekk forresten ut den meksikanske TV-reklamen. for den klassiske delen av platen… Stor underholdningsverdi for oss her på berget. Det kan også nevnes at youtube-visningene på Beethovens 5. fra denne platen nærmer seg en million…

”Extreme makeover” eller ”Pimp my song” er en beskeftigelse arrangør Joner har bedrevet lenge i Tango for 3 og for f.eks. Munchner Rundfunk Orchester (Classic meets Cuba). Dette blir som en saltomortale med halvsleng og skru utført fullstendig uanstrengt. Den tilsynelatende lettbente & slentrende fusjonen på platene er resultat av laserpresisjon og stor kunnskap fra hofta… Hovedøen Social Club prøver ikke å være morsomme. Dette er seriøs musisering hvor humoren er en synergieffekt (kan det sies mer akademisk så kom med forslag..)
Sjarmklump og vokalist Sergio Gonzalez´ norskuttale blir heldigvis aldri bedre enn at det akkurat er mulig å forstå hva han synger. Resten er hans ærlige forsøk på å tolke sangene. Nettopp derfor trekker lyttere på smilebåndet. Det absurde og overraskende ved de musikalske sammesmeltningene gjør det tilgjengelig. Særlig når det svinger upåklagelig…

© 2009 Sverre Indris Joner | Made by Heroic dots